Tiril, Malene, Katarina og Sirgrids norsk

Grunnen til at vi valgte å ha om Asbjørnsen og Moe er fordi vi synes det er interessant å forstå hvordan det var før nynorsken kom og hvordan de måtte tilpasse dialektene til bokmål. Asbjørnsen og Moe skiller seg ut fra andre forfattere, fordi de ikke har skrevet folkeeventyrene selv, men samlet dem inn fra folk. I tillegg synes vi det er kjekt med de typisk norske eventyrene. Vi synes det virket gøyere å jobbe med Asbjørnsen og Moe i stedet som for eksempel Camilla Collet som snakker om mer alvorlige tema. Vi valgte å dramatisere Soria Moria slott fordi det var et av ynglingseventyrene da vi var små.

Nasjonalromantikken var herskende i hele Norden ut gjennom første halvdel og en del inn i andre halvdel av 1800 tallet. Det ble lagt vekt på det vakre, idylliske og åndelige. På 1840 tallet skjedde et gjennombrudd innen diktning, musikk og bildekunst. Omkring 1870 ble nasjonalromantikken avløst av nye og realistiske strømninger fra Vest-Europa.

Asbjørnsen og moe samlet og skrev mange eventyr på 1800 tallet. De var også individuelle forfattere. Peter Christen Asbjørnsen ble født i 1812 og døde 1885. Jørgen Engebretsen Moe ble født i 1813 og døde i 1882. De tre mest kjente eventyrene er Askeladden og de gode hjelperne, Rev-enka og den syvende far i huset.
Noen av verkene til Asbjørnsen og Moe:

Asbjørnsen:
Norske Folkeeventyr [I-II]1841-1852
Hjemmet og Vandringen. Kristiania 1847
Juletræet kristiania 1850

Moe:
Norske Folkeeventyr [I-II]1841-1852
Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840
Digte, 1849



Analyse
I Soria Moria slott finnes det mange typiske eventyrtrekk. Det blir brukt mange magiske tall og tallene går ofte igjen. Tallene som går igjen er 3, 6, 7 og 9. Det er 3 troll. Trollene har 3,6 og 9 hoder. Øker for hver gang. Det er tre prinsesser den andre prinsessen bor 6 mil bortenfor den første og den tredje prinsessen bor 9 mil bortenfor der igjen. Det er tre slott og prinsessene er samlet tre ganger. Halvor får hjelp 7 ganger. Av månen, vestavinden, ei gammel kjerring, mannen som selger hesten, jentene som vasket tøy og skipperen. Et annet typisk eventyrtrekk er at ting blir vakrere og vakrere, styggere og styggere, mindre og mindre eller større og større. I dette eventyret blir prinsessene vakrere og vakrere for hver han møter. De blir også yngre og yngre. Slottene blir også vakrere for hvert han kommer til. Trollene han møter blir større og styggere for hver gang. Det er også en magisk ring og en magisk drikk i eventyret som er veldig typisk for eventyr.
Halvor begynner som en skitten, ubruklig og fattig gutt. Når han har reddet alle prinsessene blir han lykkelig og ren, men han dummer seg ut og mister alt. Han må rette opp feilen og det er en lykkelig slutt der han vinner prinsessen og rikdom. Alle lever lykkelig i alle sine dager.

Vi har likt veldig godt å jobbe med Asbjørnsen og Moe fordi det har vært interessant og gøy å lese noen av verkene deres. Vi har også fått mer dybde i nasjonalromantikken siden vi nettopp har lært om den og fått lest noen av verkene fra denne tiden. Alt i alt har dette vært en god erfaring.




http://snl.no/nasjonalromantikk
http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Moe
http://no.wikipedia.org/wiki/Asbj%C3%B8rnsen
http://snl.no/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen
http://snl.no/J%C3%B8rgen_Engebretsen_Moe

Risen som ikke hadde noe hjerte på seg - analyse av Eirik R

Asbjørnsen og Moe – Risen som ikke hadde noe hjerte på seg

Jeg har valgt å ha om Asbjørnsen og Moe fordi jeg har hørt flere av deres eventyr fra jeg var liten, og derfor tenkte jeg det kunne være spennende å fordype meg i dem nå. Eventyret jeg har valgt heter ”Risen som ikke hadde noe hjerte på seg”. Jeg har valgt det fordi det er et av de eventyrene jeg ikke hadde hørt fra før.

Deres fulle navn var Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. De reiste rundt i Norge og samlet eventyr på midten av 1800-tallet, under Nasjonalromantikken. Under nasjonalromantikken var det vanlig å skrive om det typiske norske, og det var viktig å fremstille Norge som et idyllisk og bra land. Man skrev mer patriotisk enn i romantikken som var en veldig lik periode i litteraturen. Noen kjente forfattere under denne perioden var for eksempel Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.

Asbjørnsen og Moe har gitt ut noen verk sammen, for eksempel Norske folkeeventyr 1 og 2, men de har også gitt ut mange verk hver for seg. Asbjørnsen fokuserte mest på ”huldreeventyr” og har på egenhånd gitt ut ”Eventyrbog for børn” og ”Norske huldreeventyr og folkesagn”. Han gav også ut en del vitenskapelige skrifter, for eksempel ”Naturhistorie for børn”. Jørgen Moe var mest opptatt av legender og under-eventyr. Han har gitt ut ”I Brønden og kjernet” og ”En liten julegave” blant andre.

Tekstanalyse

Risen som ikke hadde noe hjerte på seg er et veldig typisk eventyr og går under sjangeren folkediktning. I et eventyr som dette ser man fort og tydelig typiske sjangertrekk. Eventyret begynner for eksempel med ”Det var en gang” og gjennom hele handlingen er det typiske eventyr-tall som 7 og 3. For eksempel gjentar mange av hendelsene seg 3 ganger, Askeladden møter 3 forskjellige dyr på veien og sier det samme til alle. Overnaturlige ting skjer, for eksempel at dyrene kan snakke og det fins overnaturlige skapninger som troll.

Når eventyret er skrevet, og av hvem, er umulig og vite, men det var et av eventyrene som Asbjørnsen og Moe samlet inn. Eventyret ble for første gang trykket og gitt ut i bokform mellom 1843-1844. Det ble gitt ut under nasjonalromantikken. Teksten er litt typisk for perioden fordi på denne tiden ville de fremme Norge som land og vise frem hva som var typisk norsk. Slike klassiske eventyr var noe som ofte ble regnet som typisk norsk.

Eventyret handler om kongesønnen Askeladden som skal ut å finne seg en brud, og på veien finne sine brødre som har blitt forvandlet til stein av risen. På veien møter han en fugl, en fisk og en ulv. Ulven leder han til risegården hvor han finner brødrene sine. Inne i risegården finner han en nydelig prinsesse som hjelper han med å finne ut hvor hjertet til risen er, slik at han kan befri sine brødre. Etter mange forsøk får de vite hvor hjertet til risen er og Askeladden får hjelp av alle dyrene til å få tak i hjertet. Askeladden knuser hjertet og dermed dør risen. Han reiser hjem til kongen med prinsessen sin og brødrene og deres prinsesser.

Innledningen i eventyret begynner på en klassisk måte med ”Det var en gang” og fortsetter med å gi en liten oversikt over noen av karakterene og hva som skal skje. Handlingen er kronologisk og går får det meste rett frem, utenom noen sprang i tid for eksempel når Askeladden rir på ulven og de plutselig er fremme ved risegården. Spenningskurven går lavt i begynnelsen og begynner å bygge seg oppover når Askeladden gjemmer seg inne i hulen til Risen. Den bygger seg høyt opp når Askeladden finner hjertet til Risen. Vendepunktet er når Askeladden klemmer hjertet i stykker og Risen dør. Dermed kan de leve lykkelig. Eventyret ender også i klassisk eventyrstil med : ” Så ble det turt gjestebud både vel og lenge, og har de ikke turt fra seg, så turer de ennå. ” ved å gi eventyret ro og ved å gi leseren en måte å finne på sine egne eventyr for karakterene. Synsvinkelen i eventyret er fra en forteller som forteller hele eventyret.

Som sagt blir eventyret fortalt gjennom en forteller som forteller handlingen og replikkene. Det byttes regelmessig mellom handling og replikker. Eventyret blir fortalt i preteritum. Det blir brukt noen få sammenlikninger for eksempel da skrubben sier at han er så sulten at det piper i tarmene på han.

Språket er litt gammeldags, og bruker noen ord som vi ikke hører mye av nå til dags. Når Asbjørnsen og Moe skulle skrive ned eventyrene støtte de på et problem; skulle de skrive på dansk eller skrive et nytt norsk skriftspråk. Det endte med at de skrev et fornorsket dansk, og dette skriftspråket la grunnlaget for det vi kaller Bokmål i dag. Språket er for så vidt lett å forstå, men det er noen ord som for eksempel korp (ravn) og skrubb (ulv).

Et budskap i dette eventyret er vanskelig å få tak i fordi et eventyr er en fortelling som har blitt gjenfortalt og folk kan ha lagt på ting eller trukket fra ting. Derfor er det vanskelig å si hva moralen eller budskapet i fortellingen er fordi det er umulig å vite hvem den originale skaperen var og hva den personen mente med eventyret.

Personlig likte jeg teksten helt ok, først og fremst fordi den handler om Espen Askeladden og ting som vekker en del minner fra barndommen. En grunn til at jeg ikke likte det er vel at det kanskje er litt ”barnslig” for en som er femten år, men jeg synes alltid Asbjørnsen og Moes eventyr er kjekke å lese. Jeg syntes dette eventyret passer best til barn mellom 4 og 8 år. Grunnen til at jeg ikke syns det passer til de under 4 er fordi Askeladden får kanskje et litt dårlig bilde når han klemmer i stykker hjertet til Risen og dreper den som følger av det. For de som er over 7-8 år kan eventyr rett og slett bli litt kjedelig, og man kan lett synes at slikt er for barnslig for en selv.

Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/Eventyr 21.11.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Folkeeventyr 3.11.10

http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?
ObjectType=Article&Article.ID=1961&Category.ID=1311 3.11.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen 21.11.10

Kathinka Bichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Ellen Larsen: Kontekst Basisbok. Gyldendal forlag, 2006

Kathinka Bichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Ellen Larsen: Kontekst Tekster 1. Gyldendal forlag, 2006

Peter Christen Asbjørnsen, Jørgen Moe: Norske Folkeeventyr. Forlag ETT ALEMÅNDE LibriArte AS, 1997

Analyse av eventyret Askeladden som kappåt med trollet.

Innledning:

Jeg har valgt å la norskprosjektet mitt handle om eventyret Askeladden som kappåt med trollet. Det ble utgitt blant de mange innsamlede eventyrene i samleboken Norske Folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe rundt 1840. Dette har jeg valgt fordi både forfatterne og eventyret er godt kjent for de aller fleste, inkludert meg selv

Asbjørnsen og Moe:

Peter Christian Asbjørnsen og Jørgen Moe er to svært kjente forfattere. De er kjent for å dra rundt i Norge og samle folkeeventyr, for deretter å utgi dem i en serie samlebøker, som for eksempel Norske Folkeeventyr.

Asbjørnsen Og Moe som er det vanligste å kalle dem, Møtte hverandre første gang på Norderhov skole i 1826 og ble siden veldig gode venner. De første samlingene deres med Norske folkeeventyr ble gitt ut fra 1841 til 1844. Disse samlingene ble også en stund senere oversatt til flere forskjellige språk.

Ikke lenge etter at disse samlingene ble utgitt skilte de to samlerne lag. Etter dette bestemte Jørgen Moe seg for å bli prest og senere biskop. Dette hindret derimot ikke Asbjørnsen fra å fortsette med å samle inn folkeeventyr.

Begge forfatterne var under innsamlingen usikker på hvilket på språk de skulle utgi fortellingene på. Valget sto mellom et språk som alle kunne, på dialekt, eller på dansk. På denne tiden lå dansk tett opp til norsk rettskrivning. Derfor var språket lite egnet til å bruke med særnorske fortellinger. De kom derfor frem til at de skulle bruke en blanding av alle tre typene språk. Dette gjorde de ved å bruke brødrene Grimms prinsipp som var en enkel språkstil i dialektenes sted, mens de beholdt fortellingenes opprinnelige form.

De første utgavene av Asbjørnsens og Moes bøker ble gitt ut form av tynne hefter hvor for eksempel det første var 96 sider langt.

Litterær periode:

Asbjørnsen og Moes eventyr ble samlet inn og utgitt i den litterære perioden nasjonalromantikken. Nasjonalromantikken kom til Norge på 1840-tallet, som har sammenheng med at Norge hadde blitt et fritt land. Det handlet om å finne ut hva som var typisk for norsk kultur og hvordan man kunne gjøre den enda bedre. Et godt eksempel på det var for eksempel hvordan Ivar Aasen reiste rundt i landet og prøvde å skape et eget norsk språk.

Noen kjente eventyr:

• Askeladden og de gode hjelperne

• Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg

• Askeladden som stjal sølvendene til trollet

• De tolv villender

• Kjerringa mot Strømmen

  
  

Analyse av teksten Askeladden som kappåt med trollet

Teksten som skal analyseres heter Askeladden som kappåt med trollet og den ble utgitt av Asbjørnsen og Moe i 1841.

Dette eventyret er et folkeeventyr. Det vil si at forfatteren av eventyret er ukjent. Folkediktning var typisk for forfattere i nasjonalromantikken siden da handlet det om vise frem hva som var ”typisk norsk”, noe folkeeventyr var et veldig godt eksempel på, ettersom folkeeventyr var diktet opp av akkurat det navnet tilsier, nemlig vanlige folk, som på den tiden var bønder.

Kort fortalt handler teksten om hvordan Askeladden, til forskjell fra brødrene sine, klarer å lure trollet som bor i skogen og skremmer alle som prøver å hogge ned trær i skogen ved å bruke enkle triks, som bare ett troll hadde blitt lurt av. Det ender med at han lurer trollet til å skjære opp magen sin, som av åpenbare grunner førte til at trollet dør.

Eventyret er skrevet i kronologisk rekkefølge, noe som vil si at det er bygget opp uten hopp i tid, men heller følge en logisk tidslinje. Eventyrets vendepunkt oppstår når Askeladden klarer å lure trollet til å skjære opp sin egen mage. Eventyret avsluttes ved at Askeladden tar alt gullet og sølvet til trollet og planlegger å bruke det til å betale gjeld.

Temaet i eventyret er Forskjellen på troll og menneske, som kan tolkes som at man ikke nødvendigvis trenger å ha muskler for å være sterk. Teksten tar også for seg ordtak som hovmot, man skal ikke dømme boken etter omslaget og mange andre. Eksempler på dette er hvordan alle de eldre brødrene til askeladden undervurderer han og ler av ham.

Jeg liker eventyret veldig godt fordi det er lett å kjenne seg igjen i og fordi det passer for barn og voksne i alle aldre, samtidig som det er et av de eventyrene jeg husker ganske godt fra da jeg liten og det er det sikkert mange andre som gjør også.

Kilder brukt til den skriftlige delen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Folkeeventyr

http://www.snl.no/Jørgen_Engebretsen_Moe

http://www.snl.no/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen

http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Skriv-bedre-stil/R%C3%A5d-om-tekstanalyse.aspx

Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Ellen Larsen. «Kontekst 8-10: Basisbok». Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006.

Kilder brukt Til Photostory:

http://www.modelljernbane.org/eventyr/bilder/kittelsen_askeladden1s.jpg

http://mikro.nasjonalmuseet.no/kittelsen/images/big/NG.KH.B.05246.jpg

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/siritorstensen/askeladden.htm

Asbjørnsen og Moe. «Norske Folkeeventyr 1 Utgave». Kagge Forlag, 2002.

Analyse av Henrik Ibsen's Peer Gynt

Peer Gynt – Henrik Ibsen

Innledning
Vi har valgt å fordype oss i skuespillet Peer Gynt av Henrik Ibsen. Det er flere grunner til dette. For det første så er dette et stykke som vi har hørt mye om, men aldri har skjønt hva handler om. Derfor tenkte vi det kunne være gøy å fordype seg i et stykke som man har hørt om men aldri har lest eller sett og som man i tillegg er nysgjerrig på å få vite mer om. Det første vi assosierte med Peer Gynt, var for det første troll. Det var fordi vi på før har blant annet har hørt sangen fra Dovregubbens hall. I tillegg så er stykket antagelig Henrik Ibsens største verk, noe som også førte til at vi valgte akkurat dette stykket. Med tanket på alt Ibsen har skrevet og dramatisert, og at dette er hans største verk, måtte det være noe spesielt med stykket. Noe som det også var, men som vi kommer tilbake til senere.


Litterær periode
Henrik Ibsens debutarbeid, dramaet Catilina, ble gitt ut i 1850. Men hadde premiere først i 1881 på Nya Teatern i Stockholm, og ble for første gang vist i Norge i 1935 på Det Nye Teateret i Oslo. Ibsen regnes som en av ”de fire store” (Lie, Kielland, Bjørnson og Ibsen), som skrev i den litterære perioden realismen. Det som kjennetegner realismen er at drama og romaner var de største sjangrene, noe som gjaldt Ibsen også. Tendensromaner, romaner som ville påvirke og endre samfunnet, ble det skrevet mange av. Innad i litteraturen ble ting skrevet mer sånn som det egentlig var, ting ble mindre idyllisk og forfatteren skrev om virkeligheten, noe som var kraftig påvirket av industrialiseringen. Folk begynte å flytte inn i byene og arbeide på fabrikker, noe som førte til at folk fikk et helt annet syn på hverdagen.


Bibliografi
Ibsen har skrevet litt over 25 dramaer, men ikke alle ble like vellykket. Peer Gynt, Et dukkehjem og Brand er de mest berømte og anslående verker. Brand et drama om presten Brand som stiller harde krav til seg selv om omgivelsene rundt han. Noe som går dramatisk ut over hans barn, kone og mor. Et dukkehjem handler om Nora og mannen hennes Torvald Helmer. Nora forlater mannen sin på leting etter seg selv, etter å ha innsett at han ikke var den fornuftige, høytstående personen hun hadde trodd. Stykket har blitt laget filmer av både i Norge, Sverige, Amerika, Mexico, Argentina, Belgia, Tyskland og Storbritannia. Det sier litt om hvor populært dette dramaet er.


Peer Gynt
Peer Gynt er et drama av Henrik Ibsen. Det ble skrevet i 1867, men ble først vist i 1876 med musikk av Edvard Grieg i Oslo. Det er det mest berømte stykket opp gjennom tidene, og er også veldig kjent internasjonalt. Temaene appellerer til mennesker i alle aldere, språket er frodig og lekent, og bygger på et solid nasjonalromantisk materiale, hvor Ibsen forsyner seg grådig av folkediktning som eventyr, sagn, folkeviser og lignende. Stykket har flere temaer, men kjærlighet er det mest sentrale. I tillegg er det å finne seg selv et viktig tema.

Peer er en storskryter og døgenikt som stikker til fjells med bruden fra et bryllup på gården Hægstad. Peer sender siden bruden tilbake til bygda. Selv blir han lyst fredløs for dette bruderovet og bonden på Hægstad overtar det som er tilbake av familiens gård.På fjellet møter Peer en hulder, datter av Dovregubben, og han er nær ved å bli til troll selv men vegrer seg for å ta et ugjenkallelig skritt. Mens Peer etterpå lever som nybygger kommer en ungpike som Peer traff i bryllupet på Hægstad, Solveig, opp til ham i fjellet og vil bli hos ham. Peer er nå så lykkelig og trygg på fremtiden som han kanpt er noe annet sted i stykket. Men mens han er ute og skal hugge tømmer til den nye gården han planlegger blir han innhentet av fortiden. Huldra, den grønnkledte, kommer med en trollunge hun sier Peer er far til. I stedet for å ta et oppgjør der og da flykter Peer på nytt.Deretter får vi glimt fra Peers mangslungne og verdensomspennende karriere. Han skaper og taper formuer og ender med å bli kronet til verdens keiser i et "Dårekisten" i Kairo.I siste akt reiser Peer som gammel mann tilbake til Norge. Oppunder Norskekysten blir skibet utsatt for en storm og går ned. Resten av stykket kan leses som en kamp om Peers sjel og hans egen voksende selvinnsikt. Hans vankelmodighet, hans mangel på evne eller vilje til å gjøre noe fullt og helt ser ut til å dømme hans sjel til å bli smeltet om i en slags sjelenes ursuppe fordi han verken er god nok til å komme til himmelen eller ond nok til å komme til helvete.

Til slutt blir Peer likevel frelst gjennom Solveigs trofaste kjærlighet. Ikke bare her, men også gjennom resten av stykket kan vi se påvirkning fra Goethes Faust og andre kjente litterære verk. - Ibsen lar til og med Peer feilsitere Faust i fjerde akt.


Avslutning
Henrik Ibsen har betydd veldig mye for både norsk og internasjonal diktning og litteratur historie. Han skrev stykker som ønsket å endre måten folk så på livet og hvordan folk tenkte. Han var veldig flink til å reflektere over sitt eget liv og deretter flette det inn i stykkene. Peer Gynt for eksempel, er et stykke der hovedpersonen opplever mye som kan minnes om deler av livshistorien til Henrik Ibsen. Dette er en teknikk som er blitt kjent og brukt i alle disse årene etter. Det kalles å skrive om et miljø du er kjent i. Dette er bare et av mange eksempler på ting som har vært med å gjøre Henrik Ibsen stor.

Vi har framdeles mye av Henrik Ibsen igjen i oss i dag. Han var en av de som kjempet for grunnloven og frigjørelsen av Danmark. Så han har gjort mye for fedrelandet sitt. I dag har vi igjen flere verdier fra Ibsen, vi har for eksempel et museum i Arbiens gate, mange verdensberømte teaterstykker og dikt. Henrik Ibsen er også en veldig god mann å sitere. F.eks ” Den sterkeste mann i verden det er han som står mest alene”( Henrik Ibsen). Det er også blitt digitalisert mye av Ibsen. Man har laget DVD’er av noen av stykkene hanns og det har gått en mengde med TV programmer om han.

Henrik Ibsen, født 20. mars 1828, vil for alltid være en norsk legende. Han er en av verdens største diktere, og mange har noe skrevet av han. Men en ekte nordmann, har alltid Ibsen med seg i hjertet.

Kildehenvisning

http://no.wikipedia.org/wiki/Brand 09.11.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen 16.11.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Et_dukkehjem 11.11.10

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henriki.html 17.11.10

http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=1090 11.11.10

http://www.espenore.tk/GriegIbsen/tekster/PGSammendrag.html 17.11.10

http://www.snl.no/Henrik_Ibsen 11.11.10

http://www.ordtak.no/index.php?fn=Henrik&en=Ibsen 11.11.10

Wold, K. (2006) Henrik Ibsen: Gåten med mange svar. Skien (Lettlest forlag AS) 5.11.10

Figueiredo, I. (2006) Slipp meg: en bok om Henrik Ibsen. Oslo (Aschehoug forlag AS)4.11.10

Teigland, A.G, A-S. (2006) Henrik Ibsen: et idehefte. Bergen (Den kulturelle skolesekken) 9.11.10


Først brukte vi Wikipedia for å få en oversikt over Henrik Ibsen, senere brukte vi SNL for å få enda mer oversikt/informasjon og for å se de opp mot hverandre. Til slutt brukte vi espenore og propaganda i kombinasjon med bøkene; Slipp meg, Gåten bak mange svar og Et idehefte, for å fordype oss i hans liv og verker, samt i handlingen. Vi brukte Wikipedia og boken gåten med mange svar for å finne ut om hans verker, bla Brand og Et dukkehjem, der vi føler vi fikk nok oversikt.



Laget av
Robin, Eirik og Jørgen

Henrik Ibsen

Vi har valgt å fordype oss i Henrik Ibsen og skal analysere ”Et dukkehjem”. Vi valgte Henrik Ibsen fordi han er en av de fire store forfatterne og vi vil lære mer om ham og skuespillet ”Et dukkehjem”. På 1800-tallet var det ikke vanlig at kvinner forlot mann og barn, og vi ønsket å finne ut litt mer om hvorfor forfatterne skrev om dette.

Periode:

Henrik Ibsen skrev skuespill og dikt i realismen. Da var det vanlig å skrive om det som var virkelig, ekte og slik samfunnet var i virkeligheten. I denne perioden tok forfatterne opp problemer som kunne endre på samfunnet, det moderne gjennombruddet oppstod på denne tiden. Et viktig tema var å endre kvinnenes stilling i samfunnet. I realismen tok de avstand fra romantikkens fantasier og følelser, og de var mer opptatt av det som var virkelig. Den vanligste sjangeren på denne tiden var romaner og drama.

Henrik Ibsen:

Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i Skien, og døde 23. mai 1905 i Kristiania. Han var dikter og dramatiker. Han regnes som den mest spilte dramatikeren i verden. Skuespillene til Ibsen var veldig gjennomarbeidet. Alt som ble sagt hadde betydning for handlingen og ingenting var overflødig. Når de forskjellige delene av skuespillet var gjennomtenkt og ferdig, satt Ibsen de ulike delene sammen til et fullstendig verk. Den måten Ibsen satt sammen dramaene sine på, er i nyere tid fått oppmerksomhet fra stjerne-regissører i Hollywood.

Bibliografi:

Noen av Ibsens kjente skuespill er; Peer Gynt 1879, Et dukkehjem 1879, Gjengangere 1881 og Villanden 1884. Noen av Ibsens kjente dikt er; Digte, Guldkorn og Terje Vigen. Peer Gynt er det mest kjente skuespillet gjennom tidene og det er verdenskjent. Peer Gynt bor sammen med moren i de fattigste levekår, fordi faren hadde drukket og tapt penger. Peer Gynt ville gjenreise det faren hadde tapt, men han fortapte seg i dagdrømmer og skryt. Villanden begynner med at Hjalmar Ekdal blir invitert til et middagsbesøk hos grosserer Werle, i forbindelse med at sønnen er kommet hjem til byen. Senere i skuespillet får han vite at datteren hans kanskje ikke er hans datter, og etter dette vil han ikke lenger ha noe med henne å gjøre. Gjengangere handler om Helene Alving og hennes sønn Osvald som nettopp har vært i Paris, hvor de har prøvd seg som kunstmaler. Kammerherre Alving har etterlatt seg penger, som Helene Alving bruker for å bygge et asyl.

Analyse av akt tre av ”Et dukkehjem”

”Et dukkehjem” er skrevet av Henrik Ibsen. Det er et skuespill som spilles på teatre over hele verden. Det er en muntlig sjanger som presenteres ved replikker som skuespillerne sier. For at publikum skal forstå handlingen og hva som skjer, er replikkene veldig viktig. Alt skuespillerne sier, er vesentlig for handlingen. Ekteskapet mellom Nora og Helmer begynner bra, men mot slutten ender det dårlig. Det er typisk for en tragedie. Noen andre typiske kjennetrekk for ”et dukkehjem” er at det i manuset er replikker og scenehenvisninger. Replikkene fremføres som oftest i en dialog mellom to eller flere personer.

Litterærperiode:

Skuespillet er skrevet i Realismen. På den tiden var det ikke vanlig at kvinnene skilte seg fra mennene, det var vanlig at mennene valgte å skille seg eller at de levde videre sammen. Forfatterne var opptatt av det ekte og hvordan samfunnet var i virkeligheten. Det moderne gjennombruddet oppstod. Forfatterne tok opp problemer i samfunnet og skapte debatter for å endre samfunnet. Endre kvinnenes stilling var et av de viktigste temaene.

Handlingsreferat:

Akt tre av ”Et dukkehjem” handler om ekteparet Nora og Helmer, hvor Nora begynner å se at ekteskapet ikke er som det burde være. Akt tre begynner med at de snakker om forholdet mellom dem, og Nora sier hun aldri har vært lykkelig sammen med Helmer. De snakker lenge om forholdet og forelskelsen hans til henne. Hun sier at han aldri har elsket henne og hun elsker han ikke lenger. Nora ønsker ikke lengre å være Helmers dukkehustru, hun ønsker nå å begynne å oppdra seg selv. Dette må hun gjøre alene og derfor reiser hun fra han og barna. Nora overlater oppdragelsen av barna til Helmer. Hun kan ikke ta hensyn til hva andre folk mener, hun må tenke på seg selv og komme seg inn i samfunnet. Mens de snakker går Nora ut og henter yttertøyet og en liten sekk. Hun tar på seg kåpen og sier at hun ikke kan være sammen med en fremmed lenger. Nora sier hun ikke vil se de små, og hun vil ikke ha noe kontakt med Helmer senere. For at Helmer skal bli noe mer enn en fremmed for Nora, må det vidunderligste skje. Nora tror ikke lenger på det vidunderlige, men det gjør Helmer og håper på at det vidunderligste skal skje.

Virkemidler:

Litterære virkemidler i tredje akt av ”Et dukkehjem” er symboler og frampek. Huset til Nora og Helmer blir framstilt som et dukkehjem eller lekestue og det er et symbol Henrik Ibsen bruker. Det er fordi Nora var Helmers dukkehustru og hjemme hos faren var hun alltid hans dukkebarn. Eksempel på frampek er at i begynnelsen sier Nora at hun har noe alvorlig hun må snakke med Helmer om. Det er første gang de som mann og kone snakker alvorlig sammen. Det viser at det er noe alvorlig Nora vil ta opp og at noe kommer til å skje. Nora snakket mye om det vidunderligste. Det er et virkemiddel Henrik Ibsen bruker for å få oss til å tenke på hva det vidunderligste er.

Språk:

I skuespillet er det brukt veldig mye dialog. En dialog er en samtale mellom to eller flere personer. Akt tre i ”Et dukkehjem” er en samtale mellom Nora og Helmer, som foregår gjennom hele akten. Skuespillet ble skrevet på 1800-tallet og har derfor et litt vanskelig språk og bruker enkelte ord som ikke brukes i dag. Nora og Helmer var borgere fra overklassen og hadde derfor et finere språk enn bøndene. Dette vises i manuset til skuespillet.

Tema:

Temaet i ”et dukkehjem” er løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar og kjærlighet og kjønnsroller. I akt tre handler det mest om temaene oppbrudd, ansvar, kjærlighet og kjønnsroller. Forholdet mellom Nora og Helmer blir slutt, altså det er et oppbrudd mellom dem. Dette på grunn av at de ikke har nok kjærlighet til hverandre. Med ”Et dukkehjem” vil Ibsen fortelle oss at også kvinner kan gå fra sine menn og barn, også på den tiden. Det er ikke bare menn som kan forlate sin familie. Nora ønsket å ta mer ansvar for seg selv og sin oppdragelse, og overlot oppdragelsen av barna til Helmer. Hun ønsket også å få orden på livet sitt. Ibsen skapte endringer i samfunnet, noe som endret kvinnenes stilling.

Egenvurdering:

Vi likte teksten i ”Et dukkehjem” fordi Henrik Ibsen tok opp noe som ikke var vanlig på denne tiden, og som kunne endre på kvinnenes stilling i samfunnet. Etter dette ble Nora et forbilde for kvinner i kampen for kvinnerettigheter. Det var bra at han skrev om noe som var uvanlig på den tiden, slik at folk fikk et nytt syn på samfunnet. Vi tror dette skuespillet passer for voksne, fordi det handler om en familie og hvordan de levde på den tiden. Det er et typisk voksent tema og interesserer ikke barn under 15 år.

Avslutning:

Henrik Ibsen hadde stor betydning for endringene av kvinnenes rettigheter på 1800-tallet. Det var på denne tiden de fleste forfatterne tok opp problemer, som skapte endring i samfunnet. Etter at Nora forlot mann og barn på 1800-tallet, noe som var uvanlig på den tiden, ble hun et forbilde for mange kvinner i kampen for kvinnerettigheter. Henrik Ibsen ønsket at kvinnenes stilling i samfunnet skulle endres. På grunn av at mange forfattere skrev om dette temaet, har det medført økt fokus på kvinnenes rettigheter, noe som har bidratt til de rettigheter kvinner har i dag.

Kilder:

Analyse oppskrift

Blichfeldt, Heggem, Larsen: Kontekst Basisbok. Gyldendal norsk forlag AS, 2006.

Biografi

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Henrik_Ibsen/utdypning 1.11.10

Lunde, Stein Erik: Biografien om Henrik Ibsen. Gyldendal norsk forlag AS, 2003

Kjente skuespill

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henriki.html#VerkoversiktIbsen 28.10.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen#Forfatterskap 28.10.10

http://www.ibsen.net/index.gan?id=327&subid=0 11.11.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Vildanden#Handlingen 11.11.10

Kjente dikt

http://dikt.org/Henrik_Ibsen#Diktsamlinger_med_Henrik_Ibsen 1.11.10

Realismen

http://www.snl.no/realisme/litteratur 2.11.10

Blichfeldt, Heggem, Larsen: Kontekst Tekster 1. Gyldendal norsk forlag AS, 2006.

http://www.vgskole.net/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/realismen2.php#realisme 16.11.10

Sjanger

http://sjangerboksen.samlaget.no/aktivitet.cfm?path=1576,4049&id=215&vid=32 4.11.10

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gunnasekarlsen/Drama.htm 5.11.10

Utdrag fra ”Et dukkehjem”

Blichfeldt, Heggem, Larsen: Kontekst Tekster 1. Gyldendal norsk forlag AS, 2006.

Virkemidler

http://www.dramanett.no/dramabegrep.htm 11.11.10

Maren og Tonje

Per Fredrik J, Kristian W og Preben H. Norsk

Analyse av:
Prinsessen som ingen kunne målbinde

Vi valgte Asbjørnsen og Moe siden vi kunne litt om de fra før av. Derfor er vi interessert å lære mer om dem. Vi valgte disse to forfatterne siden de hadde mest sammenheng mellom eventyr. De er de mest kjente eventyr samlerne i landet. Da kunne det være greit å ta de. Vi hadde i tilegg tatt drama som presentasjon. Så hvorfor ikke ta et tradisjonelt eventyr å dramatisere det. For vi på våres gruppe liker drama og ha det gøy når vi framfører.
Våres problemstilling som vi har tenkt til å ta med her i analysen er ”Hvorfor de reiste rundt og samlet inn eventyr”

Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882). Møtte hverandre på skolen sammen og ble veldig gode venner. De delte samme blod. Ved å overføre hverandres blod til hverandre. De begge hadde egne tanker om hva de skulle bli. Asbjørnsen ville bli lærer, mens Moe ville bli prest.

Moe gikk rundt i hjembyen sin og samlet inn eventyr. Etter vært begynte Asbjørnsen å få interessen for det samme. Etter hvert som tiden gikk hadde de reist rundt om i hele Norge og samlet inn folkeeventyr.
De gjorde omtrent det samme som brødrene Grimm gjorde. De samlet eventyrene sine før Asbjørnsen og Moe skrev sine. Det kan si at de fikk sin ide av brødrene Grimm som kommer fra Tyskland.

I nasjonalromantikken var det idylliske og guddommelige, ting som ikke kunne vitenskapelig forklares, i hovedfokus. Nasjonalromantikken var ekstra sterk i Norge fordi vi nylig hadde fått vår egen grunnlov vi var jo selvfølgelig litt kry over det og for da å vise hvor godt det var her i Norge pyntet vi veldig på naturen, med høye, flotte fjell og dype fjorder.
I denne perioden kommer det stadig sterkere frem at både i litteratur, kunst og bondekulturen var svært viktig.

Noen av Jørgen Moes verk
• Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840
• Digte, 1849
• Norske folkeeventyr, 1841-1852
Noen av Peter Christen Asbjørnsens verk
- Hjemme og Vandringen 1847
- t Norske folkeeventyr, 1841-1852
-Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840



Asbjørnsen og Moe blir regnet som forfattere, og det er de, men de er mye mer kjent for å samle inn folkeeventyr rundt i landet. De reiste rundt og samlet eventyrene i flere bøker og fikk dem publisert. Eventyrene var muntlig fortalt. De ble som oftest fortalt rundt middagsboret på 1800 tallet antakelig fordi det ikke fantes internett hvor man kan finne nesten alt man vil.



En viktig ting å huske på er at selv om alle disse eventyrene og sagnene osv ikke ble skrevet ned før Asbjørnsen og Moe reiste rundt i Norge og samlet de sammen, ble de diktet opp i folkediktingsperioden. Folkediktingsperioden var fra ca. 1350 – 1500 tallet. Derfor er ikke disse fortellingene helt riktige i forhold til hvordan de snakket i nasjonalromantikken.

Sjangeren til teksten vår er ”eventyr”. Eventyr er fantasi om dyr, mennesker og overtroiske skapninger. De har noen typiske trekk i seg som f. eks: ”det var en gang”, ”snipp snapp snute så var det eventyret ute”, de har også et magisk tall i teksten. Grunnen til at de hadde magiske tall var for at eventyrerne skulle huskes. Da kan vi bruke teksten våres. Det er 3 brødre i fortellingen og 7 ting som Askeladden finner på bakken. Eventyret rimer litt innimellom, for vær gang Askeladden finner noe så sier han: ”Jeg fant, jeg fant! Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den.” Dette gjentar seg 7 ganger og får det til å virke som et rim.
Eventyret gjentar seg en del ganger og da er det tallene 7 og 3 som går igjen. Dette eventyret er et typisk eventyr fra denne epoken.

Et kort handlingsreferat:
Eventyret handler om Askeladden og brødrene som skal prøve å målbinde prinsessen for å få henne og halve kongeriket. Underveis på turen bort til slottet finner askeladden 7 ting. De to første brødrene prøver seg på prinsessen først, men uten hell. Askeladden dro frem alle tingene han fant og pratet om de og til slutt klarte han å få prinsessen til å le. Så da klarte han å målbinde prinsessen og vant henne og halve kongeriket.

Teksten er skrevet/gitt ut i en samlingsbok med mange folkeeventyr som kom i 1841-1844. Denne tidsperioden hører til nasjonalromantikken.


Lengre oppe i teksten hadde vi tatt med en problemstilling. ” Hvorfor de reiste rundt og samlet inn eventyr”. Det er en stor diskusjon om hvorfor de gjorde nettopp dette. Ingen vet konkret hvorfor de gjorde det. Det er bare de selv som vet. Vi har en mistanke om at Moe var den som begynte det hele. At han likte så godt de gode gamle fortellingene som ble fortalt av gamle men som hadde levd en god stund og som hadde masse erfaring. Han fikk vel høre på fortellingene som ble fortalt mange ganger. Han syntes vel at det var så spennende at han ville at de skulle bli husket i lang tid. At fortellingene kunne bare slåes opp å bli fortalt når som helst. Så han begynte å skrive de ned. Han ga Asbjørnsen påvirkning av å være opptatt av det samme. Etter vært begynte de å samle inn eventyr sammen rundt om i hele Norge.


KILDER:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tidsperioder_innenfor_litteraturen#Nasjonalromantikken 11.11.10
http://runeberg.org/folkeven/048.html 11.11.10
http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Folkeeventyr 11.11.10
http://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8drene_Grimm 11.11.10
http://www.snl.no/.search?query=Asbj%C3%B8rnsen+og+moe 12.11.10
http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.2855.2858&session_id=-2 12.11.10

Karens Jul

Tittel: Karens Jul

Forfatter: Amalie Skram

Sjanger: Novelle

Sjangertrekk: Kort, få personer, foregår på et sted, kort tidsrom, en hendelse, forteller om avgjørende situasjoner i livet til noen.Teksten er skrevet i 1885, og den er typisk for naturalismen. Teksten viser det negative med livet noe som var typisk for denne perioden og noe som også er kjent med naturalismen er at alt ikke kan forandre seg, noe som vises i skuespillet. Eks: Er man født fattig, kan man ikke gjøre noe med det.



Literærperioden: Denne teksten er skrevet i Naturalismen. I denne tiden var diktere opptatt av å fremstille skyggesidene i samfunnet. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne forandre sin skjebne, fulgte naturalistene Charles Darwin tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø.



Handlingsreferat: Det handler om en dame, Karen. Hun er veldig fattig, og bor på kaien sammen med sin nyfødte baby. Huset er veldig gammelt og ikke helt i stand til å brukes, og derfor er også huset forbudt til å brukes. Når to politimenn merker at det bor noen der, blir de forskrekket og prøver å få Karen og barnet ut av huset. Til slutt klarer Karen og overbevise politimennene til å være der frem til julaften. Dette viser seg at Karen ikke for en helt vanelig Jul.


Komposisjon: Teksten er skrevet i kronologisk rekkefølge. Den begynner med stedsbeskrivelse. Det er et høydepunkt i teksten, når de bryter seg inn hos Karen og så kommer det et vendepunkt på slutten hvor Karen dør. Novellen er skrevet i 3. person. Denne noveller har på en måte flere hovedpersoner, selv om det først og fremst handler om Karen. Fordi politimannen er med i noveller like mye som Karen.


Virkemidler: Vi har med tallet 3 som er en fortelle teknikk og som brukes ofte i fortellinger. Også det med språket, at det er skrevet i ” De, eller Dem” som gjør at det føles litt gammeldags og mindre moderne. Karen fødte barnet sitt i juletiden, noe som Maria i Betlehem også gjorde. Jomfru Maria var fattig, slik som Karen i novellen. Dette kan være et symbol eller et virkemiddel. Også det med at det er vinter, og det er kaldt, noe som får publikum til å reagere på at det er vanskelig for Karen og bo der hun bor, og at hun har det litt vanskeligere enn hvis det var sommer. Teksten er skrevet i presens.

Språket: Språket er ganske gammeldags, siden teksten ble skrevet på 1800- tallet, og språket har forandret seg en del siden da. Noen eksempler er ordet lossement, som ikke er helt vanelig å bruke i dag, men før i tiden var dette ordet får husly, eller leilighet. Et annet eksempel er: Dem som man bruker sjeldent i dag. Man bruker ”dem” når man skal være høflig mot en person som er litt eldre og en person man ikke kjenner. I skuespillet har vi beholdt litt av det gammeldags, for å få frem denne tiden, men vi har også fornyet språket litt, slik at det blir mer forståelig og interessant for publikum.


Tema: Teamet i teksten er først og fremst fattigdom og hvilken situasjoner kvinner ofte blir satt i. Amalie Skram hadde selv skilt seg, noe som var veldig uvanlig på den tiden, og da begynte hun å skrive om problemer kvinnene blir satt i, skillsmisse problemer, osv. I denne teksten finner vi ut at hun ble igjen med barnet uten mat og penger, og barnefaren bare stakk. Dette er en situasjon mange kvinner opplever, og dette merker vi tydelig i teksten.


Egen Vurdering: Teksten var lett å forstå noe som gjorde at vi ble lett engasjert, og syntes det var gøy å lese videre. Dette er en ganske lignende situasjon som sikkert mange opplever selv i dag, og derfor syntes vi det er bare at noen skriver om dette, og at vi faktisk kan tenke over det, og hvor bra vi egentlig har det. Novellen var lett å dramatisere siden den var så forståelig.




Lucia, Anniken og Astrid

Camilla Collett; Helena, Celine og Anniken

Camilla Collett

Grunnen til at vi valgte Camilla Collett er at hun turde å være annerledes, og skille seg ut. Hun var en kvinneforskjemper, forfatter og essayist.

Hun var forfatter fra slutten romantikken/nasjonalromantikken til begynnelsen av realismen.

Nasjonalromantikken:
Folkediktning: eventyr, sagn, folkevisning og fabler.
Det ble skrevet en del korttekster. I stedet for å skrive om det vanskelig harde livet, framstilte man bonden i idyllisk lys. I Norge ble det nasjonale fokuset ekstra sterkt fordi selvstendigheten og grunnloven vår var rykende fersk.

Realismen:
Samfunnskritikk og engasjement.
Camilla skrev sin første roman, det var en tendensroman. En tendensroman er en roman som setter et problem under debatt. Med Georg Brandes tanker om å skape debatt kom det man kaller det moderne gjennombruddet til Norge. Litteraturens oppgave var å ta opp problemer i samfunnet og skape debatt rundt dem. Kvinnenes stilling og dobbelt moral var noen av temaene.

Camilla Collett Bibliografi:
Amtmannens døtre – tendensroman (1854-1855)
Fortællinger - kortprosa (1860)
Sidste blade: erindringer og bekjendsler, essayer (1868-1873)
I de lange nætter, selvbiografi (1862)
Fra de stummes leir, artikkel (1877)

Biografi:
Camilla ble oppdradd helt forskjellig fra sin bror, Henrik. Hun fikk et år på pikeskole i Kristiania. Senere var hun en tid i Tyskland for å lære seg språk og "europeisk dannelse". Hun fikk være med sin far til Kristiania for å delta i embetsstandens selskapsliv, og også på noen utenlandsreiser.

På en av reisene til Kristiania, møtte hun Johan Sebastian Welhaven, og de ble forelsket. Welhaven var en av broren Henriks uvenner, og forholdet mellom disse tre, ble til Et "trekantdrama" i romantikken.

Hvorfor var Welhaven og Wergeland bitre fiender?
Begge deltok aktivt i samfunnsdebatten om hvordan Norge skulle utvikle seg etter løsrivelsen fra Danmark i 1814. Wergeland kjempet for folkeopplysning slik at det norske folk selv kunne skape den nye nasjonen på norsk grunnlag. Han ble leder for patriotene. De hadde det norske flagget på hjertet og ville kvitte seg med dansk påvirkning.

Welhaven hadde et annet syn. Han ble leder for intelligenspartiet som mente at kontakten med Danmark var nødvendig. Vi måtte bygge det nye Norge også på kulturen fra andre land.
Et annet stridstema var Wergelands diktning. Welhaven mente at Wergelands himmelstormende fantasi, hans kaotiske uorden av bilder og syner og alle hans uklare uttrykk, stred mot diktningens regler. Welhaven kritiserte Wergelands diktning sønder og sammen. Han prøvde å bevise at Wergeland ikke hadde dikterevne.

Midt i kampen mellom disse to sto Camilla Wergeland. På den ene siden hadde hun broren som hun var glad i og følte seg knyttet til, på den andre siden Welhaven som hun gjennom hele livet hadde sterke følelser for.

Camilla Collett var en kvinneforkjemper. Hun er en viktig del av utvikling av kvinners stilling i samfunnet. Hennes ektemann Peter J Collett oppmuntret Camilla til å skrive noe, som ikke var vanlig for menn å gjøre mot kvinner.

Analyse av teksten:

Handlingen i ”Amtmannes døtre” foregår i på landet i begynnelsen av 1840-årene. Amtmannsfamilien består av amtmannen Ramm og kona Marianne og de tre yngste barna Edvard, Amalie og Sofie. De to eldste døtrene Marie og Louise er giftet bort til menn de ikke elsker. Kort sagt går handlingen ut på at Kold blir forelsket i Sofie, mai samme år som hun kom hjem fra et besøk av en tante i København.

Forholdet mellom Sofie og Kold, som vi får vite var spent før Sofie reiste til København, utvikler seg utover denne sommeren. Litt etter litt blir de begge klar over at de er som skapt for hverandre. Litt senere åpenbarer de kjærligheten sin for hverandre, og alt ser lovende ut, helt til Muller en bekjent av Kold, kommer på besøk samme kveld. Kold tørr ikke fortelle om kjærligheten sin, og lyver. Han sier kjekt at han slett ikke elsker Sofie, han bare er venner med henen. Denne samtalen overhører Sofie og tror på det Kold sier til Muller. Nå ville hun ikke snakke med Kold mer, og forholdet slutter.

Senere samme høst reiser amtmannsfamilien på besøk til prosten Rein, en enkemann på rundt 50 år. Rein blir forelsket i Sofie, han frir til henne. Etter en stund med familiens overtalelser sier hun ja. Kold som har flyttet til Kristiania får høre om dette. Han bryter sammen, men kommer seg såpass at han drar til amtmannsgården for å snakke med Sofie. Han kommer dit dagen før Sofie og Rein skal gifte seg. Han prøver å oppklare misforståelsene, og løse knofliktene mellom de to, men nå er det ingen vei tilbake for Sofie. Hun blir gift med Rein for familiens skyld, men blir ulykkelig i ekteskapet.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Collett#Bibliografi
http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gullato/trekantdrama.htm
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/gullato/camillacollett.htm
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/gullato/amtmandens.htm
Kontekst tekster 1, Gyldendal Norsk forlag AS 2006, 1. utgave 4. opplag


Laget av: Helena, Celine og Anniken

Likestilling gjelder bare en vei

Jeg har den siste tiden begynt å irritere meg ganske mye over at mange(for det meste jenter) tydeligvis lever i den oppfatning av at likestilling bare gjelder en vei.

Det jeg mener når jeg sier at likestilling bare gjelder en vei, er at handlinger som ikke er sosialt akseptabelt for menn å gjøre kan være helt akseptabelt for kvinner å gjøre. Det finnes en hel del eksempler på dette. Blant annet er det i mange sammenhenger helt greit for kvinner å slå en mann, men hvis en av det motsatte kjønn slår tilbake så kan man risikere å bli banket opp av en stor mengde, eller lignende.

Et annet eksempel er det nylige forslaget om å sette opp aldergrensen for gutter til å ta førerkortet fordi de for "umodne". Hvis det hadde vært omvendt og noen hadde foreslått å sette opp aldersgrensen for jenter. Hadde personen sikkert vært på grensen til å få drapstrusler av rasende feminister . Faktisk så tror jeg at aldri ville blitt foreslått nettopp fordi det ville vært kjønnsdiskriminerende.

det er nok dessverre ganske få som har tenkt over dette og hvis det ikke snart skjer noe, er jeg ganske sikker på at det kommer til å bli verre.

Er du god nok? Er du perfekt?

Jeg tror mange ønsker å være Perfekt. Men hva innebærer det? Er det å være høy eller lav, tynn eller kraftig, mørk eller blond? Eller er det simpelthen slik at man ikke kan definere eller enes om hva det ligger i å være perfekt? Er det ikke slik at vi liker forskjellige ting eller typer mennesker?

Andre ord for perfekt kan være fullkommen eller feilfri. Hva vil si å være fullkommen eller feilfri? Jeg blir provosert av hvordan noen få mennesker gjennom media bestemmer hvordan unge jenter eller gutter skal se ut og oppføre seg. Jeg tror at alle har sitt eget bilde om hva de mener er perfekt, selv om bilde kanskje er farget av reklame og modellbransjen. For at disse mediene har stor makt er det vell ingen tvil om. Vi blir påvirket hver dag om hvordan vi skal kle oss og hvordan vi skal se ut. Sakte men sikkert kryper dette under huden vår om vi vil eller ikke. Derfor mener jeg at det er viktig å være bevisst på medias makt over oss og ikke la de bestemme hvordan vi skal se ut og hvordan vi skal leve livet vårt for å være vellykket eller perfekt. Jeg ønsker å styre mine valg på egenhånd og selv definere hvem som er pen, hvem som er kul og hvilke klær som er stilig.

Mange føler seg aldri god nok. For eksempel hvis man slanker seg. Man setter ett mål. Jeg skal gå ned ti kilo. Når de ti kiloene er vekke føler man seg fortsatt tykk, og vil gå ned mer og sånn forsetter det. Personen som slanker seg blir aldri fornøyd. Hun vil kanskje veie det samme som en venninne som ikke har samme beinbygning eller høyde. Denne slankingen gjør at man lett utvikler spiseforstyrrelser. Så kan du spørre deg selv er det virkelig vært det? Det er en grunn til at vi ser forskjellig ut. Hvordan skulle det vært hvis alle var helt lik? Heldigvis er vi mennesker ulike og liker forskjellige ting.

Nesten ingen klarer å tenke på det de har, de har istedenfor fokus på det de ikke har. Hvorfor er ikke det du har godt nok? Er det ikke flott at vi alle er forskjellig? Jeg er helt sikker på at det finnes mennesker der ute for alle. Det er uansett noen som vil like deg for den du er og vil synes nettopp du er ”perfekt” og at du er mer en god nok!

Dyremishandling

I noen tilfeller finner mennesker på å plage eller misshandle dyr. Hvorfor noen ønsker å gjøre slikt, Er vanskelig for noen av oss å forstå. Har vi mennesker lov til å utsette dyr til fordel for oss? Er det virkelig nødvendig at dyr skal dø på grunn av vitenskapen? Eller at noen skal følge moten å komme med en stor pelskåpe?

I dyreforsøk blir det drept flere millioner hvert år. Bare her i Norge ble det brukt over 600.000 dyr i 1999. 40 millioner dyr blir drept hvert år på grunn av pelsen, og at det er 109,589 dyr hver dag, 4,556 dyr hver time og 76 dyr per minutt.

Det som gjør at dyr lider, eller ikke har det bra regnes som dyremisshandling eller dyreplageri. Det viser seg at i de fleste tilfeller av dyremishandling, dreier seg om vanskjøtsel, altså det at husdyr har sultet, tørstet eller har omkommet i sin egen avføring. Dersom du lar hunden din være alene i mange dager uten tilsyn og selskap, kalles det dyreplageri. Om noen ikke gidder å mate dyrene sine, er det dyremishandling. Å slå, sparke eller annen vold mot dyr er en av de forferdligste formene for dyremishandling.

Jeg har tatt for meg dette temaet for det er virkelig noe jeg bryr meg om, noe jeg har lyst til å gjøre noe med. Jeg har lyst til å få andre mennesker til å forstå den behandlingen dyr får i dag er grusom og helt urettferdig.

Er det flere som blir sofagriser?

Det er flere og flere som er blitt lenket til sofaen fordi det er et program på tv som de bare ”må” se. Men når programmet er ferdig blir man som oftest sittende og følge med på andre ting. Og slik kan man sitte i flere timer. Har man i det hele tatt lyst til å bli usosiale og slappe? Det er da man må gjøre noe!

Når man kommer hjem fra en lang dag på skolen og skal akkurat til å begynne med leksene, finner man ut at det går det et tv program som man ”må” se. Fordi at det er viktig å få med seg hva som skjer på One Tree Hill eller Gossip Girl. Da blir leksene utsatt i flere timer for man har lyst til å se det programmet som begynner etter det igjen. Da kommer man inn i en ond sirkel, der man bare ser på tv hele dagen. Og man utsetter leksene til kvelden når man ikke er like opplagt og man slurver ofte gjennom leksene. Er det bra for barn og ungdom å se på alt søppelet som er på tv? Er tv mye viktigere enn en god utdanning?

Tv er helt bortkastet tid. Fordi man blir sittende og glo på en skjerm hele dagen lang. Istedenfor å gå ut i frisk luft og treffe kamerater og venner, blir flere og flere sittende inne. Det er jo ikke bare barna som sitter og ser på tv, de voksne er like iverige. Mange menn blir mer late og orker ikke å dra ned på stadion hvis den fotballkampen går på tv. Og da skal man ofte ha det litt koselig i sofakroken med chips og brus. Er det noe man har lyst å forsette med? Hva er konsekvensene av det? Jo det skal jeg si deg! Man blir slappe, late og man legger på seg.

Hvis tv-en er viktigere enn andre ting blir det til slutt en verden med late personer med dårlige jobber og et samfunn med bare tv titting. Det er ikke en slik samfunn man har lyst å ha, med dårlige jobber og lite sosialt liv. Hvis man bare hadde tatt til fornuft og slått av tv-en og gått ut og vært med venner og familie.

Hai er ikke like farlig som ryktet sier!

Haien er ikke like farlig som rykte dens sier. Haien er et kalkulert rovdyr og ser forskjell på byttedyr som seler og fisk, og ikkebyttedyr som mennesker. Dette gjelder også selv i mørket av natten, da er det bare synet den ikke kan gå etter lenger. Haier er neste bare aggressive når den blir truet, eller føler seg truet. Man kan faktisk ha en person i vannet og en død fisk 1 meter vekke fra personen. Haien ville valgt den døde fisken istedenfor dykkeren. Haien har en utrolig luktesans og kan lukte 1 dråpe blod i 10,000 dråper vann. Den har små sensorer på nesetippen som fanger opp elektriske kraftfelt som genereres av alt levende.

Haien er utryddnings truet og dette er fordi folk driver med ulovlig fiske etter hai. Dette er fordi de vill ha finnene til haiene, noe som kan seles til restauranter som lager haifinnesuppe. Haien blir dumpet i sjøen etterpå for å dø. Det er flere hai angrep hvert år, mest på surfere. Dette er fordi surferen ligger på brettet og paddler seg utover, noe som lager plasking i vannet. Dermed ser dette ut som ett byttedyr som er skadet fra haiens perspektiv og instinktene slår inn. Mesteparten av hai angrepene kommer ikke ut som død, haien biter men den gir seg når den forstår att det ikke er et byttedyr.

RØYK KAN ØDELEGGE HELSEN DIN

Hvorfor er det så mange som røyker? Er det fordi de har lyst eller vil de prøve det ut? Eller fordi de ikke vet hvor helseskadelig dette kan være? Spesielt hvis du røyker mye og ofte. Dette er definitivt ikke bra for helsen.Lungene dine trekker seg sammen og det gjør at det kan gå ut over pusten din. Sakte men sikkert blir det tyngre å puste, og etter hvert blir leddene dine mye svakere slik at det blir vanskelig å utføre vanlige bevegelser.I tillegg kan mange som røyker fort bli utsatt for forskjellige sykdommer som hjerte og karsykdommer og kreft.

Hvorfor er det egentlig lov å selge røyk? Det er jo ingen ting som er bra med det. For det første: Når du begynner, kan du fort bli avhengig av nikotin, og det blir vanskelig å slutte. For det andre: Det rett og slett lurer folk til å tro at de blir mer avslappet av å ta seg en røyk, mens det egentlig gjør at pulsen stiger og at kroppen blir mer stresset. For det tredje: Huden blir rynkete og stygg og man kan få en helt forferdelig hoste. Dette er selvfølgelig avhengig av hvor lenge de har holdt på. Etter min mening skjønner jeg ikke at det er lovlig å selge tobakksvarer. Jeg er helt sikker på at dersom det blir forbudt å selge, vil mange mennesker få bedre helse og dermed et bedre og lengre liv i fremtiden.

Hvem er de eneste som profilerer på dette misbruket? Jo, tobakksindustrien. Tenk på hvor mange millioner de tjener på andres elendighet og i verste fall død. Jeg fatter ikke at dette er lovlig! Kjære regjering: Gjør noe med dette før flere mennesker havner i tobakksindustriens røyksky!

Barbie, det nye forbildet for barn?

Flere barn i ung alder bryr seg for mye om utseende. De får spiseforstyrrelser i yngre og yngre aldre. Men er det så rart da? Det er ikke rart i det hele tatt.
På f.eks. barne-tv, der er alltid den ”populære” tynn, høy, blond osv. Det er sjeldent at det er noen litt overvektige med, eller i det hele tatt normale folk i normal størrelse. I så fall hvis de er med, så blir de mobbet eller så har de en eller annen rar rolle i programmet. Selvfølgelig vil barna være mest lik den ”populære”, helt klart.

Når man tar seg en tur i lekebutikken og ser på leker for barn på rundt 6år. Da finner man Barbie, bratz, polly osv. Hvordan ser de dukkene ut? Jo, de er unormale tynne, mye sminke, langt hår og utfordrende klær. Er det slike dukker man vil at barna skal ha som forbilder? Hvorfor blir de lekene laget i det hele tatt? Det er ikke noe bra med de dukkene. Men hvis du ikke har slike dukker, så blir jo man mobbet for det og.

Er det meningen at barna skal få den oppførselen som ofte følger med det utseende også? Jeg syns at enkelte barn i den alderen kan være skikkelig frekke, respektløse og de sier og gjøre akkurat hva som passer de best. Men det er jo heller ikke rart. Det budskapet barbie og bratz sender er jo ikke klokt i det hele tatt. Det er jo det at shopping er best, penger løser alle problemer, ”Ken kommer og henter meg, bærer posene mine, kjører meg og gjør alt for meg”. Helt håpløst!

Catwalk: til glede eller skade?

Den lange flotte catwalken blir beundret av mange millioner jenter verden over. Her skapes det nye klær og trender hele tiden. Dette er kilden til kreativitet og inspirasjon for mange, men likevel er det også kilden til mange fæle ting.

Sykdommer som Bulimi og Anoreksi er hverdagskost for mange i denne bransjen. Jentene som går på catwalken skal være høye og syltynne. Å skape et slikt bilde av moten synes jeg er veldig uansvarlig av arrangørene. Skal ikke liksom mote være inspirerende og vakkert?? Jeg synes arrangører for moteshow burde tenke litt igjennom det bildet de skaper siden de har så mange som ser opp til de. Spesielt unge jenter som ser på slikt kan få et veldig forvrengt bilde av hva som er normalt tynn og at de vil være som ``de pene modellene``.

Dette er også et problem for de som er modeller. Presse på å alltid være pen og tynn, frykten for å bli presset ut fordi du har ”forfalt”. For en stund siden så jeg på et realityshow. Der var det en gruppe jenter som konkurrerte om å bli modell. En dag ble en av jentene holdt igjen av sjefen. Hun hadde for noen år siden ikke fått være med på programmet. Dette var fordi hun hadde hatt anoreksi og vært for tynn. Denne gangen ble hun ikke holdt igjen fordi hun var for tynn, men fordi sjefen syntes hun hadde litt for stor mage. Så om hun ikke skulle ryke ut av konkurransen måtte hun slanke seg. Hvordan i alle dager kan du gi en slik beskjed til noen som har hatt spiseproblemer? I tillegg var hun ikke tykk, hun var faktisk under det normale. Dette synes jeg taler for seg selv. Er det et slikt samfunn vi vil leve i? Hvor alle må være tynne og perfekte.

Mote handler om å våge og å prøve noe nytt, så jeg synes noen burde våge å bruke normale folk.

Røyk og snus er ukult

Jeg syntes det er altfor mange unge jenter og gutter som begynner å røyke eller snuse før de er 18 år. Er det nødvendig å begynne med snus eller røyk? Det er svært dyrt å røyke eller snuse daglig, men de tenker kanskje ikke over hvor dyrt det blir i løpet av et år. De tenker ikke over konsekvensene for seg selv og andre mennesker. Det har størst innvirkning på kroppen. Det kan føre til forskjellige typer kreft og noen kan være dødelig. Jo tidligere du begynner å røyke eller snuse, jo lettere er det å bli avhengig.

De fleste ungdommer som begynner å snuse syntes sikkert det er kult. Det er faktisk ikke kult, og det er bare negative ting med snus. Du kan får gule tenner, etseskader på tannkjøttet, tennene kan bli ødelagte hvis du snuser en god stund og det kan inneholde stoffer som er kreftfremkallende. Å ha en stor snus klatt under leppen ser absolutt ikke fint ut heller. Det er også en del ungdommer som begynner å røyke. Jeg kan ikke se noe positivt med å røyke. Det inneholder farlige stoffer som kan være kreftfremkallende, kan føre til hjerte og karsykdommer og KOLS (kronisk obstruktiv lunge sykdom). Man får dårlig ånde og røykelukten setter seg i hår, klær og andre tekstiler. Det kan føre til ubehage for omgivelsene rund.

Det er også foreldre eller andre personer som har ansvar for at ungdommer ikke begynner å røyke eller snuse. Personer som er over 18 år burde ikke kjøpe røyk eller snus til mindreårige. Det er viktig at de som er voksne og er gammel nok til å røyke eller snuse respekterer aldersgransene og ikke kjøper eller tilbyr til mindreårige. Hvis det blir vanskeligere for barn og ungdommer å få tak i snus og røyk, er det kanskje færre som begynner. Derfor bør ikke voksne over 18 ikke være behjelpelig ved å kjøpe røyk eller snus til mindreårige.

Ja til bruk av klister i alle aldersgrupper

Her i region vest er det strenge regler for bruk av klister innenfor håndball. Det er ikke tillat å bruke klister før man spiller på et 16 års lag. Jeg synes det skulle vært lov å bruke klister i alle aldersgrupper. Da får man bedre tak på ballen. Hvis det er noen som har liten hånd, kan de få bedre tak ved å bruke klister. Noe som fører til at de fokuserer mer på finter og skudd i stedet for å holde ballen.

I mange regioner i Norge er det andre regler for bruk av klister. Der har man lov til å spille med klister fra første dag. Hvis man skal på cuper og spille kamp mot lag fra andre regioner hvor klister er tillatt, blir det en stor overgang. Flere hevder at håndball med og uten klister er to forskjellige idretter. Det er svært uvant å spille med klister hvis du ikke er vant med det. Så jeg synes det burde vært lov å spille med klister fra første dag.

Syklister er ikke mordere!

"For oss som vill ha de livsfarlige syklistene ikledd kondomdresser av veien for godt". Slik lyder navnet på en nylig oppstartet Facebook gruppe. Det er forsåvidt rett tidspunkt siden det har aldri vært så populært å sykle før, men vi er ikke livsfarlige fordi vi er mange.



Trafikken er et skummelt sted, enten på fire eller to hjul. Når man kjører bil er det mange som blir litt større en de egentlig er, det skal veldig lite til for å bånne gasspedalen. Hvis du kjører i 90km/h i 50-sone og det plutselig kommer en syklist ut fra siden, da er det ikke rart at bilisten skvetter. Men hva om bilisten hadde holdt fartsgrensen, hva da? Det kan godt være av han hadde blitt skremt alikevell, og jeg sier ikke at syklister er perfekte. Det kan godt være at i en slik situasjon kunne syklisten ha jukset på reglene. Så det å si at syklister er livsfarlige er en veldig tosidig sak.



Det har seg så slik at syklister er skyggesett, men som med mange andre saker skylles dette ofte alle skrekkhistoriene. En av hundre, kansje en av tusen ganger er det noe som går gale. Én uheldig syklist lager kaos i veien og alle rundt kræsjer. For en knapp måned siden ble en jente påkjørt av en syklist ved Kalandsvannet, men det var bare én jente. Og rundt Kalandsvannet er det syklister nesten hver dag. Så når man kommer i 40km/h rundt en sving har man ikke mye tid på å reagere hvis det er et lite barn midt i sykkelstien. Men dette var én påkjørsel på sykkel, hvor mange blir påkjørt av biler hver dag?



Hvis du ser på sykling fra et miljøperspektiv, er det vanskelig å se hvorfor noen missliker syklister. Sykklene skaper bare forurensning en gang, og det er når de er på samlebåndet i fabrikken. Utenom det slipper de ikke ut et eneste gram med co2! I Trek katalogen står det så fint:" 1 verden, 2 hjul, ∞ muligheter" og "Planetens mest miljøvennlige maskin. Drivstoff: Grovbrød, brunost og vann". Trek er en av verdens største sykkelprodusenter, og de har atleter i verdensklassen innen landeveisykling og terrengsykling, så når det skriver noe slikt i katalogen sin, da mener de det.



Å gå ut å si at syklister er livsfarlig og at de ikke har kontroll er feil. Isteden for å kjefte på andre kan man ta seg tid til å se på hva man selv heller kunne gjort!

Barn spiller for mye tv og dataspill i værdagen

Barn i dag tilbringer mesteparten av dagen inne på enten pc eller så ser de på tv eller spiller tvspill. Hva spiller de egentlig? er det voldelige spill? lærerike? eller har de ingen mening? hvorfor spiller de? hva gjør de med leksene? har de egentlig tid til dem når de sitter på dataen hele dagen?

Når barna er ferdig på skolen og er komt hjem går de rett på nettet og glemmer helt at de har lekser. Lekser kan iblant være utrolig kjedelig, men de er utrolig viktig uansett. De tenker kanskje slik «jeg tar det i morgen» men sånn fortsetter de, hver dag. « tar det i morgen, tar det i morgen» Jeg syntes at foreldrene må ta mer ansvar og si at de får sitte så, så lenge og så må de gjøre lekser eller ta seg en tur ut! Spill er utrolig lett å bli avhengig av og jeg kjenner et par folk som sitter enten forran pcen og spiller for eksempel Worldofwarcraft eller så sitter de på Facebook. Et par folk sitter også forran tven og spiller for eksempel COD, Skate eller Helo. Nå tildags er facebook blitt en ganske så stor avhengighets side fordi at nå de f.eks skal inn på dataen på itslearning går man også automatisk inn på facebook. De tenker sikkert slik « jeg skal bare kjekke noe. Det går raskt » men det gjør det ikke fordi at facebook er en så aktiv side , så det skjer nye ting hele tiden. F.eks at folk legger inn et album med bilder eller noe slikt og da går de inn og ser på de bildene og det tar jo enda lengre tid. Jeg selv er igrunnen blitt ganske så avhengig av facebook uheldighvis, men jeg klarer å beherske meg av den grunn. Min oppfordring til ungdommen i dag er ikke å slutte å spille, men å kutte ned på det. Bli litt mer sosial på fritiden og begynne å gjøre mer lekser. Det vil gjøre ting så enklere for deg nå og i framtiden din.

ALDERSGRENSE på KINO og UTESTEDER

Er det rett med aldersgrenser for for ungdom på kino og utesteder? Jeg mener at det er helt rett med aldersgrense på utesteder der de serverer alkohol, men aldersgrense på kino er dumt. Jeg vet om mange som er 14 eller 15 og tør og se skumlere filmer enn en som er 25.

Det bør ikke handle om aldersgrense på kino, for alle er forskjellige. Det bør i stedet være noe at foreldrene kan besteme hva du får se. Aldersgrense er greit, men det bør være anbefalt en alder ikke at du må være over den alderen. Aldersgrense på utesteder er noe annet. Der det serveres alkohol bør det være 18 eller 21års aldersgrense. Det er ingen grunn for at ungdommer skal inn på noen utesteder. De kan ikke gjøre noe der uansett, for det er aldersgrense på drikken. På kino derimot serveres det ikke alkohol. Du kan se en film om noe skumelt, men det er egentlig den som ser den det går utover hvis den han/hun blir red. Det er derfor jeg mener at det bør være en anbefalt aldersgrense så folk vet sån cirka hvordan filmen er. De er da blitt advart og ser den på eget ansvar. De kan da bestemme om de tør og se den eller ikke. Når det gjelder at de kan bli påvirket er det ikke noe forskjell fra de som er gammel nok. De blir like mye påvirket. Mange vet hva som er rett og blir ikke påvirket, men noen blir og det bør ikke ødelege for resten. Derfor kunne det passet om foreldrene fikk bestemme, for de kan se hvordan personen reagerer og bestemme om han/hun får se en sån film igjen. Det hjelper ikke altid med aldersgrense heller, for de som ikke får se den kan det hende at de får den kjøpt av foreldre eller noen som er gammel nok. Den vil uansett kunne bli sett. Så det er ingen poeng og sette aldersgrense. Hvis de vil se den nok får de det gjort ulovelig, og da er det mye lettere og bare gjøre det lovelig. Kinoen tjener jo mye mer. Det er flere ungdomer som vil se 18års filmer en folk som faktisk er over 18. De ville ha doblet inntekten.

Det er på disse grunnlagene at jeg mener at det ikke burde være aldersgrense på kinoer. Det er greit med aldersgrene på utesteder.