Karens Jul

Tittel: Karens Jul

Forfatter: Amalie Skram

Sjanger: Novelle

Sjangertrekk: Kort, få personer, foregår på et sted, kort tidsrom, en hendelse, forteller om avgjørende situasjoner i livet til noen.Teksten er skrevet i 1885, og den er typisk for naturalismen. Teksten viser det negative med livet noe som var typisk for denne perioden og noe som også er kjent med naturalismen er at alt ikke kan forandre seg, noe som vises i skuespillet. Eks: Er man født fattig, kan man ikke gjøre noe med det.



Literærperioden: Denne teksten er skrevet i Naturalismen. I denne tiden var diktere opptatt av å fremstille skyggesidene i samfunnet. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne forandre sin skjebne, fulgte naturalistene Charles Darwin tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø.



Handlingsreferat: Det handler om en dame, Karen. Hun er veldig fattig, og bor på kaien sammen med sin nyfødte baby. Huset er veldig gammelt og ikke helt i stand til å brukes, og derfor er også huset forbudt til å brukes. Når to politimenn merker at det bor noen der, blir de forskrekket og prøver å få Karen og barnet ut av huset. Til slutt klarer Karen og overbevise politimennene til å være der frem til julaften. Dette viser seg at Karen ikke for en helt vanelig Jul.


Komposisjon: Teksten er skrevet i kronologisk rekkefølge. Den begynner med stedsbeskrivelse. Det er et høydepunkt i teksten, når de bryter seg inn hos Karen og så kommer det et vendepunkt på slutten hvor Karen dør. Novellen er skrevet i 3. person. Denne noveller har på en måte flere hovedpersoner, selv om det først og fremst handler om Karen. Fordi politimannen er med i noveller like mye som Karen.


Virkemidler: Vi har med tallet 3 som er en fortelle teknikk og som brukes ofte i fortellinger. Også det med språket, at det er skrevet i ” De, eller Dem” som gjør at det føles litt gammeldags og mindre moderne. Karen fødte barnet sitt i juletiden, noe som Maria i Betlehem også gjorde. Jomfru Maria var fattig, slik som Karen i novellen. Dette kan være et symbol eller et virkemiddel. Også det med at det er vinter, og det er kaldt, noe som får publikum til å reagere på at det er vanskelig for Karen og bo der hun bor, og at hun har det litt vanskeligere enn hvis det var sommer. Teksten er skrevet i presens.

Språket: Språket er ganske gammeldags, siden teksten ble skrevet på 1800- tallet, og språket har forandret seg en del siden da. Noen eksempler er ordet lossement, som ikke er helt vanelig å bruke i dag, men før i tiden var dette ordet får husly, eller leilighet. Et annet eksempel er: Dem som man bruker sjeldent i dag. Man bruker ”dem” når man skal være høflig mot en person som er litt eldre og en person man ikke kjenner. I skuespillet har vi beholdt litt av det gammeldags, for å få frem denne tiden, men vi har også fornyet språket litt, slik at det blir mer forståelig og interessant for publikum.


Tema: Teamet i teksten er først og fremst fattigdom og hvilken situasjoner kvinner ofte blir satt i. Amalie Skram hadde selv skilt seg, noe som var veldig uvanlig på den tiden, og da begynte hun å skrive om problemer kvinnene blir satt i, skillsmisse problemer, osv. I denne teksten finner vi ut at hun ble igjen med barnet uten mat og penger, og barnefaren bare stakk. Dette er en situasjon mange kvinner opplever, og dette merker vi tydelig i teksten.


Egen Vurdering: Teksten var lett å forstå noe som gjorde at vi ble lett engasjert, og syntes det var gøy å lese videre. Dette er en ganske lignende situasjon som sikkert mange opplever selv i dag, og derfor syntes vi det er bare at noen skriver om dette, og at vi faktisk kan tenke over det, og hvor bra vi egentlig har det. Novellen var lett å dramatisere siden den var så forståelig.




Lucia, Anniken og Astrid