Analyse av eventyret Askeladden som kappåt med trollet.

Innledning:

Jeg har valgt å la norskprosjektet mitt handle om eventyret Askeladden som kappåt med trollet. Det ble utgitt blant de mange innsamlede eventyrene i samleboken Norske Folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe rundt 1840. Dette har jeg valgt fordi både forfatterne og eventyret er godt kjent for de aller fleste, inkludert meg selv

Asbjørnsen og Moe:

Peter Christian Asbjørnsen og Jørgen Moe er to svært kjente forfattere. De er kjent for å dra rundt i Norge og samle folkeeventyr, for deretter å utgi dem i en serie samlebøker, som for eksempel Norske Folkeeventyr.

Asbjørnsen Og Moe som er det vanligste å kalle dem, Møtte hverandre første gang på Norderhov skole i 1826 og ble siden veldig gode venner. De første samlingene deres med Norske folkeeventyr ble gitt ut fra 1841 til 1844. Disse samlingene ble også en stund senere oversatt til flere forskjellige språk.

Ikke lenge etter at disse samlingene ble utgitt skilte de to samlerne lag. Etter dette bestemte Jørgen Moe seg for å bli prest og senere biskop. Dette hindret derimot ikke Asbjørnsen fra å fortsette med å samle inn folkeeventyr.

Begge forfatterne var under innsamlingen usikker på hvilket på språk de skulle utgi fortellingene på. Valget sto mellom et språk som alle kunne, på dialekt, eller på dansk. På denne tiden lå dansk tett opp til norsk rettskrivning. Derfor var språket lite egnet til å bruke med særnorske fortellinger. De kom derfor frem til at de skulle bruke en blanding av alle tre typene språk. Dette gjorde de ved å bruke brødrene Grimms prinsipp som var en enkel språkstil i dialektenes sted, mens de beholdt fortellingenes opprinnelige form.

De første utgavene av Asbjørnsens og Moes bøker ble gitt ut form av tynne hefter hvor for eksempel det første var 96 sider langt.

Litterær periode:

Asbjørnsen og Moes eventyr ble samlet inn og utgitt i den litterære perioden nasjonalromantikken. Nasjonalromantikken kom til Norge på 1840-tallet, som har sammenheng med at Norge hadde blitt et fritt land. Det handlet om å finne ut hva som var typisk for norsk kultur og hvordan man kunne gjøre den enda bedre. Et godt eksempel på det var for eksempel hvordan Ivar Aasen reiste rundt i landet og prøvde å skape et eget norsk språk.

Noen kjente eventyr:

• Askeladden og de gode hjelperne

• Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg

• Askeladden som stjal sølvendene til trollet

• De tolv villender

• Kjerringa mot Strømmen

  
  

Analyse av teksten Askeladden som kappåt med trollet

Teksten som skal analyseres heter Askeladden som kappåt med trollet og den ble utgitt av Asbjørnsen og Moe i 1841.

Dette eventyret er et folkeeventyr. Det vil si at forfatteren av eventyret er ukjent. Folkediktning var typisk for forfattere i nasjonalromantikken siden da handlet det om vise frem hva som var ”typisk norsk”, noe folkeeventyr var et veldig godt eksempel på, ettersom folkeeventyr var diktet opp av akkurat det navnet tilsier, nemlig vanlige folk, som på den tiden var bønder.

Kort fortalt handler teksten om hvordan Askeladden, til forskjell fra brødrene sine, klarer å lure trollet som bor i skogen og skremmer alle som prøver å hogge ned trær i skogen ved å bruke enkle triks, som bare ett troll hadde blitt lurt av. Det ender med at han lurer trollet til å skjære opp magen sin, som av åpenbare grunner førte til at trollet dør.

Eventyret er skrevet i kronologisk rekkefølge, noe som vil si at det er bygget opp uten hopp i tid, men heller følge en logisk tidslinje. Eventyrets vendepunkt oppstår når Askeladden klarer å lure trollet til å skjære opp sin egen mage. Eventyret avsluttes ved at Askeladden tar alt gullet og sølvet til trollet og planlegger å bruke det til å betale gjeld.

Temaet i eventyret er Forskjellen på troll og menneske, som kan tolkes som at man ikke nødvendigvis trenger å ha muskler for å være sterk. Teksten tar også for seg ordtak som hovmot, man skal ikke dømme boken etter omslaget og mange andre. Eksempler på dette er hvordan alle de eldre brødrene til askeladden undervurderer han og ler av ham.

Jeg liker eventyret veldig godt fordi det er lett å kjenne seg igjen i og fordi det passer for barn og voksne i alle aldre, samtidig som det er et av de eventyrene jeg husker ganske godt fra da jeg liten og det er det sikkert mange andre som gjør også.

Kilder brukt til den skriftlige delen:

http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Folkeeventyr

http://www.snl.no/Jørgen_Engebretsen_Moe

http://www.snl.no/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen

http://www.riksmalsforbundet.no/Spr%C3%A5ktjenester/Skriv-bedre-stil/R%C3%A5d-om-tekstanalyse.aspx

Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Ellen Larsen. «Kontekst 8-10: Basisbok». Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006.

Kilder brukt Til Photostory:

http://www.modelljernbane.org/eventyr/bilder/kittelsen_askeladden1s.jpg

http://mikro.nasjonalmuseet.no/kittelsen/images/big/NG.KH.B.05246.jpg

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/siritorstensen/askeladden.htm

Asbjørnsen og Moe. «Norske Folkeeventyr 1 Utgave». Kagge Forlag, 2002.