Analyse av Henrik Ibsen's Peer Gynt

Peer Gynt – Henrik Ibsen

Innledning
Vi har valgt å fordype oss i skuespillet Peer Gynt av Henrik Ibsen. Det er flere grunner til dette. For det første så er dette et stykke som vi har hørt mye om, men aldri har skjønt hva handler om. Derfor tenkte vi det kunne være gøy å fordype seg i et stykke som man har hørt om men aldri har lest eller sett og som man i tillegg er nysgjerrig på å få vite mer om. Det første vi assosierte med Peer Gynt, var for det første troll. Det var fordi vi på før har blant annet har hørt sangen fra Dovregubbens hall. I tillegg så er stykket antagelig Henrik Ibsens største verk, noe som også førte til at vi valgte akkurat dette stykket. Med tanket på alt Ibsen har skrevet og dramatisert, og at dette er hans største verk, måtte det være noe spesielt med stykket. Noe som det også var, men som vi kommer tilbake til senere.


Litterær periode
Henrik Ibsens debutarbeid, dramaet Catilina, ble gitt ut i 1850. Men hadde premiere først i 1881 på Nya Teatern i Stockholm, og ble for første gang vist i Norge i 1935 på Det Nye Teateret i Oslo. Ibsen regnes som en av ”de fire store” (Lie, Kielland, Bjørnson og Ibsen), som skrev i den litterære perioden realismen. Det som kjennetegner realismen er at drama og romaner var de største sjangrene, noe som gjaldt Ibsen også. Tendensromaner, romaner som ville påvirke og endre samfunnet, ble det skrevet mange av. Innad i litteraturen ble ting skrevet mer sånn som det egentlig var, ting ble mindre idyllisk og forfatteren skrev om virkeligheten, noe som var kraftig påvirket av industrialiseringen. Folk begynte å flytte inn i byene og arbeide på fabrikker, noe som førte til at folk fikk et helt annet syn på hverdagen.


Bibliografi
Ibsen har skrevet litt over 25 dramaer, men ikke alle ble like vellykket. Peer Gynt, Et dukkehjem og Brand er de mest berømte og anslående verker. Brand et drama om presten Brand som stiller harde krav til seg selv om omgivelsene rundt han. Noe som går dramatisk ut over hans barn, kone og mor. Et dukkehjem handler om Nora og mannen hennes Torvald Helmer. Nora forlater mannen sin på leting etter seg selv, etter å ha innsett at han ikke var den fornuftige, høytstående personen hun hadde trodd. Stykket har blitt laget filmer av både i Norge, Sverige, Amerika, Mexico, Argentina, Belgia, Tyskland og Storbritannia. Det sier litt om hvor populært dette dramaet er.


Peer Gynt
Peer Gynt er et drama av Henrik Ibsen. Det ble skrevet i 1867, men ble først vist i 1876 med musikk av Edvard Grieg i Oslo. Det er det mest berømte stykket opp gjennom tidene, og er også veldig kjent internasjonalt. Temaene appellerer til mennesker i alle aldere, språket er frodig og lekent, og bygger på et solid nasjonalromantisk materiale, hvor Ibsen forsyner seg grådig av folkediktning som eventyr, sagn, folkeviser og lignende. Stykket har flere temaer, men kjærlighet er det mest sentrale. I tillegg er det å finne seg selv et viktig tema.

Peer er en storskryter og døgenikt som stikker til fjells med bruden fra et bryllup på gården Hægstad. Peer sender siden bruden tilbake til bygda. Selv blir han lyst fredløs for dette bruderovet og bonden på Hægstad overtar det som er tilbake av familiens gård.På fjellet møter Peer en hulder, datter av Dovregubben, og han er nær ved å bli til troll selv men vegrer seg for å ta et ugjenkallelig skritt. Mens Peer etterpå lever som nybygger kommer en ungpike som Peer traff i bryllupet på Hægstad, Solveig, opp til ham i fjellet og vil bli hos ham. Peer er nå så lykkelig og trygg på fremtiden som han kanpt er noe annet sted i stykket. Men mens han er ute og skal hugge tømmer til den nye gården han planlegger blir han innhentet av fortiden. Huldra, den grønnkledte, kommer med en trollunge hun sier Peer er far til. I stedet for å ta et oppgjør der og da flykter Peer på nytt.Deretter får vi glimt fra Peers mangslungne og verdensomspennende karriere. Han skaper og taper formuer og ender med å bli kronet til verdens keiser i et "Dårekisten" i Kairo.I siste akt reiser Peer som gammel mann tilbake til Norge. Oppunder Norskekysten blir skibet utsatt for en storm og går ned. Resten av stykket kan leses som en kamp om Peers sjel og hans egen voksende selvinnsikt. Hans vankelmodighet, hans mangel på evne eller vilje til å gjøre noe fullt og helt ser ut til å dømme hans sjel til å bli smeltet om i en slags sjelenes ursuppe fordi han verken er god nok til å komme til himmelen eller ond nok til å komme til helvete.

Til slutt blir Peer likevel frelst gjennom Solveigs trofaste kjærlighet. Ikke bare her, men også gjennom resten av stykket kan vi se påvirkning fra Goethes Faust og andre kjente litterære verk. - Ibsen lar til og med Peer feilsitere Faust i fjerde akt.


Avslutning
Henrik Ibsen har betydd veldig mye for både norsk og internasjonal diktning og litteratur historie. Han skrev stykker som ønsket å endre måten folk så på livet og hvordan folk tenkte. Han var veldig flink til å reflektere over sitt eget liv og deretter flette det inn i stykkene. Peer Gynt for eksempel, er et stykke der hovedpersonen opplever mye som kan minnes om deler av livshistorien til Henrik Ibsen. Dette er en teknikk som er blitt kjent og brukt i alle disse årene etter. Det kalles å skrive om et miljø du er kjent i. Dette er bare et av mange eksempler på ting som har vært med å gjøre Henrik Ibsen stor.

Vi har framdeles mye av Henrik Ibsen igjen i oss i dag. Han var en av de som kjempet for grunnloven og frigjørelsen av Danmark. Så han har gjort mye for fedrelandet sitt. I dag har vi igjen flere verdier fra Ibsen, vi har for eksempel et museum i Arbiens gate, mange verdensberømte teaterstykker og dikt. Henrik Ibsen er også en veldig god mann å sitere. F.eks ” Den sterkeste mann i verden det er han som står mest alene”( Henrik Ibsen). Det er også blitt digitalisert mye av Ibsen. Man har laget DVD’er av noen av stykkene hanns og det har gått en mengde med TV programmer om han.

Henrik Ibsen, født 20. mars 1828, vil for alltid være en norsk legende. Han er en av verdens største diktere, og mange har noe skrevet av han. Men en ekte nordmann, har alltid Ibsen med seg i hjertet.

Kildehenvisning

http://no.wikipedia.org/wiki/Brand 09.11.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen 16.11.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Et_dukkehjem 11.11.10

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/henriki.html 17.11.10

http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=1090 11.11.10

http://www.espenore.tk/GriegIbsen/tekster/PGSammendrag.html 17.11.10

http://www.snl.no/Henrik_Ibsen 11.11.10

http://www.ordtak.no/index.php?fn=Henrik&en=Ibsen 11.11.10

Wold, K. (2006) Henrik Ibsen: Gåten med mange svar. Skien (Lettlest forlag AS) 5.11.10

Figueiredo, I. (2006) Slipp meg: en bok om Henrik Ibsen. Oslo (Aschehoug forlag AS)4.11.10

Teigland, A.G, A-S. (2006) Henrik Ibsen: et idehefte. Bergen (Den kulturelle skolesekken) 9.11.10


Først brukte vi Wikipedia for å få en oversikt over Henrik Ibsen, senere brukte vi SNL for å få enda mer oversikt/informasjon og for å se de opp mot hverandre. Til slutt brukte vi espenore og propaganda i kombinasjon med bøkene; Slipp meg, Gåten bak mange svar og Et idehefte, for å fordype oss i hans liv og verker, samt i handlingen. Vi brukte Wikipedia og boken gåten med mange svar for å finne ut om hans verker, bla Brand og Et dukkehjem, der vi føler vi fikk nok oversikt.



Laget av
Robin, Eirik og Jørgen