Risen som ikke hadde noe hjerte på seg - analyse av Eirik R

Asbjørnsen og Moe – Risen som ikke hadde noe hjerte på seg

Jeg har valgt å ha om Asbjørnsen og Moe fordi jeg har hørt flere av deres eventyr fra jeg var liten, og derfor tenkte jeg det kunne være spennende å fordype meg i dem nå. Eventyret jeg har valgt heter ”Risen som ikke hadde noe hjerte på seg”. Jeg har valgt det fordi det er et av de eventyrene jeg ikke hadde hørt fra før.

Deres fulle navn var Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. De reiste rundt i Norge og samlet eventyr på midten av 1800-tallet, under Nasjonalromantikken. Under nasjonalromantikken var det vanlig å skrive om det typiske norske, og det var viktig å fremstille Norge som et idyllisk og bra land. Man skrev mer patriotisk enn i romantikken som var en veldig lik periode i litteraturen. Noen kjente forfattere under denne perioden var for eksempel Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.

Asbjørnsen og Moe har gitt ut noen verk sammen, for eksempel Norske folkeeventyr 1 og 2, men de har også gitt ut mange verk hver for seg. Asbjørnsen fokuserte mest på ”huldreeventyr” og har på egenhånd gitt ut ”Eventyrbog for børn” og ”Norske huldreeventyr og folkesagn”. Han gav også ut en del vitenskapelige skrifter, for eksempel ”Naturhistorie for børn”. Jørgen Moe var mest opptatt av legender og under-eventyr. Han har gitt ut ”I Brønden og kjernet” og ”En liten julegave” blant andre.

Tekstanalyse

Risen som ikke hadde noe hjerte på seg er et veldig typisk eventyr og går under sjangeren folkediktning. I et eventyr som dette ser man fort og tydelig typiske sjangertrekk. Eventyret begynner for eksempel med ”Det var en gang” og gjennom hele handlingen er det typiske eventyr-tall som 7 og 3. For eksempel gjentar mange av hendelsene seg 3 ganger, Askeladden møter 3 forskjellige dyr på veien og sier det samme til alle. Overnaturlige ting skjer, for eksempel at dyrene kan snakke og det fins overnaturlige skapninger som troll.

Når eventyret er skrevet, og av hvem, er umulig og vite, men det var et av eventyrene som Asbjørnsen og Moe samlet inn. Eventyret ble for første gang trykket og gitt ut i bokform mellom 1843-1844. Det ble gitt ut under nasjonalromantikken. Teksten er litt typisk for perioden fordi på denne tiden ville de fremme Norge som land og vise frem hva som var typisk norsk. Slike klassiske eventyr var noe som ofte ble regnet som typisk norsk.

Eventyret handler om kongesønnen Askeladden som skal ut å finne seg en brud, og på veien finne sine brødre som har blitt forvandlet til stein av risen. På veien møter han en fugl, en fisk og en ulv. Ulven leder han til risegården hvor han finner brødrene sine. Inne i risegården finner han en nydelig prinsesse som hjelper han med å finne ut hvor hjertet til risen er, slik at han kan befri sine brødre. Etter mange forsøk får de vite hvor hjertet til risen er og Askeladden får hjelp av alle dyrene til å få tak i hjertet. Askeladden knuser hjertet og dermed dør risen. Han reiser hjem til kongen med prinsessen sin og brødrene og deres prinsesser.

Innledningen i eventyret begynner på en klassisk måte med ”Det var en gang” og fortsetter med å gi en liten oversikt over noen av karakterene og hva som skal skje. Handlingen er kronologisk og går får det meste rett frem, utenom noen sprang i tid for eksempel når Askeladden rir på ulven og de plutselig er fremme ved risegården. Spenningskurven går lavt i begynnelsen og begynner å bygge seg oppover når Askeladden gjemmer seg inne i hulen til Risen. Den bygger seg høyt opp når Askeladden finner hjertet til Risen. Vendepunktet er når Askeladden klemmer hjertet i stykker og Risen dør. Dermed kan de leve lykkelig. Eventyret ender også i klassisk eventyrstil med : ” Så ble det turt gjestebud både vel og lenge, og har de ikke turt fra seg, så turer de ennå. ” ved å gi eventyret ro og ved å gi leseren en måte å finne på sine egne eventyr for karakterene. Synsvinkelen i eventyret er fra en forteller som forteller hele eventyret.

Som sagt blir eventyret fortalt gjennom en forteller som forteller handlingen og replikkene. Det byttes regelmessig mellom handling og replikker. Eventyret blir fortalt i preteritum. Det blir brukt noen få sammenlikninger for eksempel da skrubben sier at han er så sulten at det piper i tarmene på han.

Språket er litt gammeldags, og bruker noen ord som vi ikke hører mye av nå til dags. Når Asbjørnsen og Moe skulle skrive ned eventyrene støtte de på et problem; skulle de skrive på dansk eller skrive et nytt norsk skriftspråk. Det endte med at de skrev et fornorsket dansk, og dette skriftspråket la grunnlaget for det vi kaller Bokmål i dag. Språket er for så vidt lett å forstå, men det er noen ord som for eksempel korp (ravn) og skrubb (ulv).

Et budskap i dette eventyret er vanskelig å få tak i fordi et eventyr er en fortelling som har blitt gjenfortalt og folk kan ha lagt på ting eller trukket fra ting. Derfor er det vanskelig å si hva moralen eller budskapet i fortellingen er fordi det er umulig å vite hvem den originale skaperen var og hva den personen mente med eventyret.

Personlig likte jeg teksten helt ok, først og fremst fordi den handler om Espen Askeladden og ting som vekker en del minner fra barndommen. En grunn til at jeg ikke likte det er vel at det kanskje er litt ”barnslig” for en som er femten år, men jeg synes alltid Asbjørnsen og Moes eventyr er kjekke å lese. Jeg syntes dette eventyret passer best til barn mellom 4 og 8 år. Grunnen til at jeg ikke syns det passer til de under 4 er fordi Askeladden får kanskje et litt dårlig bilde når han klemmer i stykker hjertet til Risen og dreper den som følger av det. For de som er over 7-8 år kan eventyr rett og slett bli litt kjedelig, og man kan lett synes at slikt er for barnslig for en selv.

Kilder
http://no.wikipedia.org/wiki/Eventyr 21.11.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Folkeeventyr 3.11.10

http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?
ObjectType=Article&Article.ID=1961&Category.ID=1311 3.11.10

http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen 21.11.10

Kathinka Bichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Ellen Larsen: Kontekst Basisbok. Gyldendal forlag, 2006

Kathinka Bichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Ellen Larsen: Kontekst Tekster 1. Gyldendal forlag, 2006

Peter Christen Asbjørnsen, Jørgen Moe: Norske Folkeeventyr. Forlag ETT ALEMÅNDE LibriArte AS, 1997