Per Fredrik J, Kristian W og Preben H. Norsk

Analyse av:
Prinsessen som ingen kunne målbinde

Vi valgte Asbjørnsen og Moe siden vi kunne litt om de fra før av. Derfor er vi interessert å lære mer om dem. Vi valgte disse to forfatterne siden de hadde mest sammenheng mellom eventyr. De er de mest kjente eventyr samlerne i landet. Da kunne det være greit å ta de. Vi hadde i tilegg tatt drama som presentasjon. Så hvorfor ikke ta et tradisjonelt eventyr å dramatisere det. For vi på våres gruppe liker drama og ha det gøy når vi framfører.
Våres problemstilling som vi har tenkt til å ta med her i analysen er ”Hvorfor de reiste rundt og samlet inn eventyr”

Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882). Møtte hverandre på skolen sammen og ble veldig gode venner. De delte samme blod. Ved å overføre hverandres blod til hverandre. De begge hadde egne tanker om hva de skulle bli. Asbjørnsen ville bli lærer, mens Moe ville bli prest.

Moe gikk rundt i hjembyen sin og samlet inn eventyr. Etter vært begynte Asbjørnsen å få interessen for det samme. Etter hvert som tiden gikk hadde de reist rundt om i hele Norge og samlet inn folkeeventyr.
De gjorde omtrent det samme som brødrene Grimm gjorde. De samlet eventyrene sine før Asbjørnsen og Moe skrev sine. Det kan si at de fikk sin ide av brødrene Grimm som kommer fra Tyskland.

I nasjonalromantikken var det idylliske og guddommelige, ting som ikke kunne vitenskapelig forklares, i hovedfokus. Nasjonalromantikken var ekstra sterk i Norge fordi vi nylig hadde fått vår egen grunnlov vi var jo selvfølgelig litt kry over det og for da å vise hvor godt det var her i Norge pyntet vi veldig på naturen, med høye, flotte fjell og dype fjorder.
I denne perioden kommer det stadig sterkere frem at både i litteratur, kunst og bondekulturen var svært viktig.

Noen av Jørgen Moes verk
• Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840
• Digte, 1849
• Norske folkeeventyr, 1841-1852
Noen av Peter Christen Asbjørnsens verk
- Hjemme og Vandringen 1847
- t Norske folkeeventyr, 1841-1852
-Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840



Asbjørnsen og Moe blir regnet som forfattere, og det er de, men de er mye mer kjent for å samle inn folkeeventyr rundt i landet. De reiste rundt og samlet eventyrene i flere bøker og fikk dem publisert. Eventyrene var muntlig fortalt. De ble som oftest fortalt rundt middagsboret på 1800 tallet antakelig fordi det ikke fantes internett hvor man kan finne nesten alt man vil.



En viktig ting å huske på er at selv om alle disse eventyrene og sagnene osv ikke ble skrevet ned før Asbjørnsen og Moe reiste rundt i Norge og samlet de sammen, ble de diktet opp i folkediktingsperioden. Folkediktingsperioden var fra ca. 1350 – 1500 tallet. Derfor er ikke disse fortellingene helt riktige i forhold til hvordan de snakket i nasjonalromantikken.

Sjangeren til teksten vår er ”eventyr”. Eventyr er fantasi om dyr, mennesker og overtroiske skapninger. De har noen typiske trekk i seg som f. eks: ”det var en gang”, ”snipp snapp snute så var det eventyret ute”, de har også et magisk tall i teksten. Grunnen til at de hadde magiske tall var for at eventyrerne skulle huskes. Da kan vi bruke teksten våres. Det er 3 brødre i fortellingen og 7 ting som Askeladden finner på bakken. Eventyret rimer litt innimellom, for vær gang Askeladden finner noe så sier han: ”Jeg fant, jeg fant! Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den.” Dette gjentar seg 7 ganger og får det til å virke som et rim.
Eventyret gjentar seg en del ganger og da er det tallene 7 og 3 som går igjen. Dette eventyret er et typisk eventyr fra denne epoken.

Et kort handlingsreferat:
Eventyret handler om Askeladden og brødrene som skal prøve å målbinde prinsessen for å få henne og halve kongeriket. Underveis på turen bort til slottet finner askeladden 7 ting. De to første brødrene prøver seg på prinsessen først, men uten hell. Askeladden dro frem alle tingene han fant og pratet om de og til slutt klarte han å få prinsessen til å le. Så da klarte han å målbinde prinsessen og vant henne og halve kongeriket.

Teksten er skrevet/gitt ut i en samlingsbok med mange folkeeventyr som kom i 1841-1844. Denne tidsperioden hører til nasjonalromantikken.


Lengre oppe i teksten hadde vi tatt med en problemstilling. ” Hvorfor de reiste rundt og samlet inn eventyr”. Det er en stor diskusjon om hvorfor de gjorde nettopp dette. Ingen vet konkret hvorfor de gjorde det. Det er bare de selv som vet. Vi har en mistanke om at Moe var den som begynte det hele. At han likte så godt de gode gamle fortellingene som ble fortalt av gamle men som hadde levd en god stund og som hadde masse erfaring. Han fikk vel høre på fortellingene som ble fortalt mange ganger. Han syntes vel at det var så spennende at han ville at de skulle bli husket i lang tid. At fortellingene kunne bare slåes opp å bli fortalt når som helst. Så han begynte å skrive de ned. Han ga Asbjørnsen påvirkning av å være opptatt av det samme. Etter vært begynte de å samle inn eventyr sammen rundt om i hele Norge.


KILDER:
http://no.wikipedia.org/wiki/Tidsperioder_innenfor_litteraturen#Nasjonalromantikken 11.11.10
http://runeberg.org/folkeven/048.html 11.11.10
http://no.wikipedia.org/wiki/Norske_Folkeeventyr 11.11.10
http://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8drene_Grimm 11.11.10
http://www.snl.no/.search?query=Asbj%C3%B8rnsen+og+moe 12.11.10
http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.2855.2858&session_id=-2 12.11.10